Sderot - rakettenes by

(Sderot, Israel)

-En rakett traff venninnen min sitt hus. Nesten hele huset ble blåst vekk. Det er ikke særlig gøy å være her, så vi bør komme oss vekk fra byen. Sderot er rakettenes by!

Disse ordene tilhører en sju år gammel israelsk jente. Jeg traff Oren Buganim på en skole i den hardt prøvede byen Sderot denne uka. Hun er blant den tredelen av byens tjue tusen innbyggere som ikke har flyktet vekk - enda.

De siste par ukene har nesten 300 palestinske raketter slått ned i og utenfor byen, som ligger bare noen få kilometer fra Gazastripen. Det hører selvfølgelig med at de israelske gjengjeldelsesaksjonene er langt kraftigere kost, og langt dødeligere, men dette handler altså om Sderot. Innbyggerne der vil ikke ha krigen så tett inn på seg. Derfor reiser de fleste vekk.

Rakett/beskjært/Sderot/2007
Denne raketten dundret ned i Sderot da
TV2 besøkte byen denne uka.
(Foto: Fredrik)




De som blir igjen, forsøker å minske farene. Barneskolen Oren går på, har fått en forsterket vegg av stål, betong og skuddsikkert glass på fasaden som vender mot Gaza. Taket er forsterket på lignende måte. Undervisningen nå om dagen foregår utelukkende i skolens bomberom. Lek ute er uaktuelt. Det er ALLTID sivilbefolkningen som er denne krigens virkelige ofre. Og det er verst når det går ut over barna. Enten de heter Muhammed eller Schlomo.

-Kanskje de vil føle det samme som oss hvis vi skyter tilbake, forklarer Oren. Kanskje de da forstår.
Hun og broren Jonatan på ti, blir hentet etter skoletid av bestefaren, Haim Dadon.
-Det har blitt umulig å bo her. Vi løper for å få barnebarna hjem i sikkerhet etter skolen. Hjemme har vi  bomberom, sier bestefar.
Tenk det! Hvordan tror du det er å leve i et samfunn hvor barna skysses hjem i skuddsikre busser. I full fart fra skolens bomberom til bomberommet hjemme?
Dette er ikke jødiske bosettere på de ulovlig okkuperte landområdene på Vestbredden. Dette er israelske borgere i Israel, innenfor de internasjonalt annerkjente grensene fra statens opprettelse i 1948.
Verken israelske eller palestinske barn er trygge i sine hjem.

-Jeg beklager virkelig at så mange reiser, men jeg forstår foreldrenes bekymring for barna.
Hanah Moyal er rektor på skolen der Oren og Jonatan er elever. Hun forteller at elevene snakker om at de er redde.
-Om natten sover de dårlig, og våkner ofte opp. De er redde for å være alene hjemme.

1.klasse/Sderot/Israel/2007 
En førsteklassing lærer matte i bomberommet (Foto: Fredrik)

-Det er ikke bare jeg som er redd altså,  forteller Orens storebror Jonatan. Alle er redde. Jeg er redd, og vennene mine er redde. Det er skremmende. Det er vanskelig å være her, fortsetter han.
-De som skyter raketter tenker ikke på hva de gjør mot oss. De er fæle mennesker. De er som ville dyr.
-Ikke si dyr om dem, avbryter bestefaren.
-Jo men de er dyr, insisterer ti-åringen. De skyter raketter på oss!

Raketter/Sderot/Israel/207    Raketter/Sderot/Israel/2007
Over 1000 palestinske raketter ligger i bakgården på politistasjonen i Sderot (Foto:Fredrik)


I bakgården på politistasjonen i Sderot ligger over ett tusen palestinske raketter lagret. Raketter som har truffet Sderot og området rundt. Det bor tjue tusen mennesker i denne byen. Det er politiets bombeenhet som får ansvaret med å rydde opp. Haim Boublia er politisjef og har ansvaret for at alt går skikkelig for seg når en rakett har slått ned i området. Ansvaret for at rakettene ikke skal ramme,  tilligger det israelske forsvaret.
-Mange reiser vekk nå, sier han. Byen er ganske tom. Mange butikker er stengt. Forsvaret hjelper til med å evakuere vekk innbyggere til hoteller andre steder i landet.
-Bare de skolene som har trygge undervisningsrom, får drive undervisning, sier politisjefen.

5. klasse/Sderot/Israel/2007






En femteklasse i et sikkert klasserom. Vinduet er
beskyttet med en tykk stålplate på utsiden.
(Foto: Fredrik)




Sju år gamle Oren forteller at det hun er aller mest redd for er at noen i familien skal bli drept eller skadet.
-De som skyter raketter, må vite at det ikke er veldig bra for oss, sier Oren. Ikke bra i det hele tatt. Jeg skjønner ikke hva de føler i hjertene sine.

Kommentarer:

Postet av: Stig
Hei Fredrik
Bare sånn mellom meg og deg du har ikke bruk for en assistent der ute i felten? :-)
Fra spøk til alvor.
Jeg ser på Nyhetskanalen mye og leser reportasjene dine på nett mye. Har vært på Falkehøyden når du var der. Du var nede i bunkersen din og ga dine daglige rapporter på Radio Norbatt, mens jeg og et 20-talls andre "badasses" var helt øverst på Falkehøyden med "våre" SISU'er og tok vare på dere gutta boys.
Om jeg får lov å være en smule kritisk, ikke bare mot deg men mot alle journalister som dekker Midt-Østen, så virker det som om dere alle, hvertfall når dere dekker Libanon, unngår å kritisere palestinerne. Misforstå meg rett, de har jaggu ikke hatt det lett oppigjennom årene, men jeg sitter med en følelse om at dere holder litt igjen. Kan ikke ikke mye av Libanons tragiske historie skrives tilbake til palestinerne. For det er vel en grunn til at de ikke er, la oss si, populære i Libanon. Religion er en ting. Det ville forrykke hele maktbalansen i Libanon om palestinerne fikk stemmerett. Men det er jo noe mer er det ikke? Krig og faenskap f.eks.
Med vennlig hilsen
Stig
03.jun.2007 @ 00:16
Postet av: Fredrik
Jo væpna palestinske grupper får med rette mye av skylda for at borgerkrigen brøt ut i Libanon i 1975.
Etter at Yassir Arafats PLO ble kastet ut av Jordan et par år tidligere (som følge av en kortvarig borgerkrig kalt Svart September) oppretta PLO base i Libanon. Herifra gjennomførte de en rekke væpna angrep på Israel med det mål å ta tilbake landområder som palestinerne ble fordrevet fra i 1948 og 1967. De palestinske angrepene fra Libanon mot Israel førte så til to israelske invasjoner av Libanon i 1978 og 1982, med en påfølgende langvarig okkupasjon av Sør-Libanon fram til 2000.
Det er flere grunner til at svært mange libanesere forakter landets palestinske flyktninger - og noen av disse er forståelige.
Helt enig i at dette ikke dekkes i særlig grad. Mye av grunnen er vel at konflikten har vært utenfor nyhetsbildet. Men nå som konflikten har blusset opp i flyktningeleiren Nahr al Bared utenfor Tripoli, er det naturlig at vi lager en del saker om temaet.
Fredrik
PS! Takk for at dere passa på oss i '92 og '93.
03.jun.2007 @ 14:41
Postet av: Stig
Any time løytnant, any time
04.jun.2007 @ 02:17
Postet av: ?
Det er ikke enkelt å kritisere palestinerne. De opererer ikke som et folk, men som mange fraksjoner og motsetninger, der er et spill som man ikke helt kan begripe dersom man holder fast på norsk tankegang... oppi alt dette finner vi de som bare vil være i fred.
1989 satt jeg ofte om kveldene på et tak og så på katusja-raketter som føly over oss fra høyden ikke langt borte. Sporlysene var vakre, det var alt jeg forbandt med aktiviteten. At vi hadde vakter mens vi jobbet og portforbudet var strengt, var bare eksotisk og litt latterlig men slik midtøsten sikkert var.
Min oppvekker kom litt inn i det nye året: jeg satt på en strand ved Caesaria da jeg ble oppmerksom på noe oppstyr ute på vannet. En mindre båt ble bragt på land. Slike våpen hadde jeg aldri sett før, og ammunisjonen så virkelig dødbringende ut.
Mot kveldingen reiste jeg hjem for å spise middag... en helt vanlig kveld som alle andre.
Dagen etter leste jeg avisene og snakket mer med folk rundt meg og de fortalte hva det dreide seg om og det slo meg: det aller verste ved å være her må være at det er så enkelt å bli vant til en livsstil der man konstant blir truet fra avstand.
05.jun.2007 @ 01:51
Postet av: Fredrik
Ja mange blir vant til en hverdag fyllt med vold, men jeg tror ikke de venner seg til det. Jeg tror bare de fleste har forstått at skal man kunne leve et liv, så må man gå videre. Ser det både her i Israel hvor jeg er nå, i Palestina og i Libanon
05.jun.2007 @ 14:24

Skriv en ny kommentar:

Husk meg?

Trackback

Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.nettblogg.no/trackback/ping/5453930
Mitt profilbilde

Fredrik Græsvik

Fra: Oslo

Født: 1967

Fredrik Græsvik ble født i Oslo 26. mars, 1967. Han har jobbet i TV2s utenriksavdeling siden februar 1994, og var i årene 1998 - 2002 utenrikssjef i TV2. Han har tidligere jobbet i NRK og vært informasjonsoffiser for den norske FN-styrken i Libanon. Græsvik har et spesielt ansvar for TV2s Midtøsten-dekning, og har dekket rundt 20 væpnede konflikter i Asia, Europa og Afrika. Han er utdannet statsviter og journalist fra Northern Illinois University i USA. Græsvik har vunnet flere priser for sine TV-reportasjer.

Mer...

august 2007
ma ti on to fr
    1 2
3
4
5
6 7 8 9 10 11 12
13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25 26
27 28 29 30 31    
             


hits